Bokmålsordboka
kommunike, kommuniké
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kommunike | kommunikeet | kommunikekommunikeer | kommunikeakommunikeene |
| et kommuniké | kommunikékommunikeer | ||
| kommunikéet | kommunikékommunikéer | kommunikéakommunikéene | |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
kunngjøring til allmennheten
Eksempel
- krigskommuniké;
- sende ut et kommuniké