Bokmålsordboka
kommissarisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kommissarisk | kommissarisk | kommissariske | kommissariske |
Opphav
fra tysk; jamfør kommissærBetydning og bruk
som har fullmakt;
som er oppnevnt
Eksempel
- en kommissarisk statsråd under krigen