Bokmålsordboka
kolportere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kolportere | kolporterer | kolporterte | har kolportert | kolporter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kolportert + substantiv | kolportert + substantiv | den/det kolporterte + substantiv | kolporterte + substantiv | kolporterende |
Opphav
fra fransk ‘bære på nakken’; av latin collum ‘hals’ og portare ‘bære’Betydning og bruk
- selge (bøker og lignende) ved dørene
- fortelle videre;spre
Eksempel
- kolportere rykter