Bokmålsordboka
kokre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kokre | kokrer | kokra | har kokra | kokr!kokre! |
| kokret | har kokret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kokra + substantiv | kokra + substantiv | den/det kokra + substantiv | kokra + substantiv | kokrende |
| kokret + substantiv | kokret + substantiv | den/det kokrede + substantiv | kokrede + substantiv | |
| den/det kokrete + substantiv | kokrete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
om visse dyr og fugler, blant annet rype: gi fra seg en kaklende, skrattende, hukrende lyd