Bokmålsordboka
kokotte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kokotte | kokotten | kokotter | kokottene |
| hunkjønn | ei/en kokotte | kokotta | ||
Opphav
fra fransk ‘(liten) høne’Betydning og bruk
foreldet: kvinne som lever av sine kjærlighetsforhold