Bokmålsordboka
koeffisient
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en koeffisient | koeffisienten | koeffisienter | koeffisientene |
Opphav
av latin co- og efficere ‘få fram’; jamfør ko-Betydning og bruk
- i matematikk: kjent tall som en ukjent eller variabel størrelse skal multipliseres med for å komme fram til et bestemt resultat
- i fysikk: tallmessig uttrykk for en bestemt egenskap ved et stoff
- som etterledd i ord som
- absorberingskoeffisient
- friksjonskoeffisient