Bokmålsordboka
knuselske
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å knuselske | knuselsker | knuselska | har knuselska | knuselsk! |
knuselsket | har knuselsket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
knuselska + substantiv | knuselska + substantiv | den/det knuselska + substantiv | knuselska + substantiv | knuselskende |
knuselsket + substantiv | knuselsket + substantiv | den/det knuselskede + substantiv | knuselskede + substantiv | |
den/det knuselskete + substantiv | knuselskete + substantiv |
Opphav
av knuseBetydning og bruk
omfavne kjærlig og heftig