Bokmålsordboka
knortete, knortet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| knortet | knortet | knortete | knortete |
| knortete | knortete | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- en knortete trestamme
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| knortet | knortet | knortete | knortete |
| knortete | knortete | ||