Bokmålsordboka
knortete, knortet
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
knortet | knortet | knortete | knortete |
knortete | knortete |
Betydning og bruk
Eksempel
- en knortete trestamme
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
knortet | knortet | knortete | knortete |
knortete | knortete |