Artikkelside

Bokmålsordboka

knoll

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en knollknollenknollerknollene

Opphav

norrønt knollr ‘knoll, fjellknatt’

Betydning og bruk

  1. oppsvulmet del av rot eller stengel med opplagsnæring
  2. hode, skalle
    Eksempel
    • være litt rar i knollen;
    • få et slag i knollen