Bokmålsordboka
knockout 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| knockout | knockout | knockout | knockout |
Betydning og bruk
- gjort kampudyktig;slått bevisstløs
Eksempel
- slå noen knockout
- i overført betydning: helt utenfor;knekt
Eksempel
- bli knockout av varmen