Bokmålsordboka
knockout 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en knockout | knockouten | knockouter | knockoutene |
Uttale
nåkˊkaotOpphav
fra engelsk ‘slå ut’Betydning og bruk
slag i boksing som gjør motstanderen kampudyktig
Eksempel
- vinne på knockout
Faste uttrykk
- slå knockout på
- slå ut, vinne over
- med sitt fantastiske førstehopp slo han knockout på alle konkurrentene
- danke ut
- en politiker slo knockout på en annen politiker i avisspaltene
- teknisk knockoutdet at en bokser dømmes ute av stand til å fortsette kampen