Bokmålsordboka
knocke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knocke | knocker | knocka | har knocka | knock! |
| knocket | har knocket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knocka + substantiv | knocka + substantiv | den/det knocka + substantiv | knocka + substantiv | knockende |
| knocket + substantiv | knocket + substantiv | den/det knockede + substantiv | knockede + substantiv | |
| den/det knockete + substantiv | knockete + substantiv | |||
Uttale
nåkˋkeOpphav
av engelsk knockBetydning og bruk
i boksing: slå ut;
Eksempel
- knocke noen ned