Bokmålsordboka
knesette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knesette | knesetter | knesatte | har knesatt | knesett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knesatt + substantiv | knesatt + substantiv | den/det knesatte + substantiv | knesatte + substantiv | knesettende |
Opphav
norrønt knésetja ‘sette på kneet sitt (og ta til oppfostring)'Betydning og bruk
Eksempel
- knesette et prinsipp