Artikkelside

Bokmålsordboka

kneipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen kneipekneipenkneiperkneipene
hunkjønnei/en kneipekneipa

Opphav

fra tysk; beslektet med knipe (2 , opprinnelig ‘trangt rom’

Betydning og bruk

enkelt serveringssted
Eksempel
  • sitte på en kneipe