Bokmålsordboka
knegå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knegå | knegår | knegikk | har knegått | knegå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knegått + substantiv | knegått + substantiv | den/det knegåtte + substantiv | knegåtte + substantiv | knegående |
Betydning og bruk
- trykke eller klemme ned med knærne
Eksempel
- han ble lagt i bakken og knegått
- be innstendig;
Eksempel
- bedriften har knegått bankene for å få nye lån