Bokmålsordboka
knartete, knartet
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
knartet | knartet | knartete | knartete |
knartete | knartete |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
knartet | knartet | knartete | knartete |
knartete | knartete |