Bokmålsordboka
klåtre
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en klåtre | klåtren | klåtrer | klåtrene |
| hunkjønn | ei/en klåtre | klåtra | ||
Opphav
av klåteBetydning og bruk
- knute, utvekst på krøtterhud
- knapp (1, 2) av messing på kuhorn
- utvekst på løvtre