Bokmålsordboka
klukkle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klukkle | klukkler | klukklo | har klukkledd | klukkle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klukkledd + substantiv | klukkledd + substantiv | den/det klukkledde + substantiv | klukkledde + substantiv | klukkleende |
Betydning og bruk
le med klukkende lyder;
Eksempel
- sitte og klukkle for seg selv