Artikkelside

Bokmålsordboka

klukk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen klukkklukkenklukkklukkene
intetkjønnet klukkklukketklukkaklukkene

Betydning og bruk

  1. klukkende lyd, særlig fra høne
  2. dempet og kort latter
    Eksempel
    • utbryte et lattermildt klukk
  3. dempet lyd av væske i bevegelse
    Eksempel
    • svelge med et lite klukk