Bokmålsordboka
klitoris
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klitoris | klitorisen | klitoriser | klitorisene |
Opphav
fra gresk , trolig av kleiein ‘omslutte’Betydning og bruk
særlig følsomt lite organ i de ytre kvinnelige kjønnsorganene;