Bokmålsordboka
klisjé, klisje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klisje | klisjeen | klisjeer | klisjeene |
| en klisjé | |||
| klisjéen | klisjéer | klisjéene | |
Uttale
klisjeˊOpphav
fra fransk; jamfør klisjereBetydning og bruk
- metallplate til trykking av bilder og tekst
- forslitt, stivnet uttrykksmåte
Eksempel
- en tale full av klisjeer og runde formuleringer
- stereotypt og forutsigbart handlingsforløp
Eksempel
- plottet er en eneste stor klisjé