Bokmålsordboka
klining 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klining | kliningen | klininger | kliningene |
Opphav
norrønt klíningrBetydning og bruk
brød, flatbrød eller lefse med smør eller rømme
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klining | kliningen | klininger | kliningene |