Bokmålsordboka
klimakterium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et klimakterium | klimakteriet | klimakterier | klimakteriaklimakteriene |
Opphav
fra latin, av gresk klimakter ‘trinn’; jamfør klimaksBetydning og bruk
periode hos kvinnen da menstruasjonen slutter;