Bokmålsordboka
klenodium
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et klenodium | klenodiet | klenodier | klenodiaklenodiene |
Opphav
førsteleddet av lavtysk klein ‘fin’; etterleddet av latin -iumBetydning og bruk
verdifull gjenstand;
Eksempel
- samle på gamle klenodier