Bokmålsordboka
kleis
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kleis | kleist | kleise | kleise |
Opphav
norrønt kleissBetydning og bruk
som snakker urent
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kleis | kleist | kleise | kleise |