Bokmålsordboka
kleggbitt, kleggebitt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kleggbitt | kleggbittet | kleggbitt | kleggbittakleggbittene |
| et kleggebitt | kleggebittet | kleggebitt | kleggebittakleggebittene |
Betydning og bruk
stikk (1, 1) av klegg;
Eksempel
- få kleggbitt