Bokmålsordboka
kledelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kledelig | kledelig | kledelige | kledelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| kledeligere | kledeligst | kledeligste |
Opphav
av kleBetydning og bruk
som kler en, som tar seg ut
Eksempel
- en kledelig kjole;
- kledelig beskjedenhet
- brukt som adverb
- rødme kledelig