Bokmålsordboka
klakete, klaket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| klaket | klaket | klakete | klakete |
| klakete | klakete | ||
Opphav
av klake (2Betydning og bruk
som har tynn isskorpe
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| klaket | klaket | klakete | klakete |
| klakete | klakete | ||