Bokmålsordboka
kjørner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjørner | kjørneren | kjørnere | kjørnerne |
Opphav
fra tysk , av Kern ‘kjerne’Betydning og bruk
stålstang med spiss til å sette merke på arbeidsstykke av metall med