Bokmålsordboka
assurere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å assurere | assurerer | assurerte | har assurert | assurer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| assurert + substantiv | assurert + substantiv | den/det assurerte + substantiv | assurerte + substantiv | assurerende |
Uttale
asureˊreOpphav
fra fransk, av middelalderlatin assecurare; av latin ad ‘til’ og securus ‘trygg’Betydning og bruk
Eksempel
- assurere mot brann og tyveri