Bokmålsordboka
kjensel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjensel | kjenselen | kjensler | kjenslene |
Opphav
norrønt kenslFaste uttrykk
- dra kjensel påkjenne igjen
- dra kjensel på innbruddstyven;
- de drar kjensel på navnet