Bokmålsordboka
kjemiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjemiker | kjemikeren | kjemikere | kjemikerne |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
person som har kjemi som fag
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjemiker | kjemikeren | kjemikere | kjemikerne |