Bokmålsordboka
kjede 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjede | kjeder | kjeda | har kjeda | kjed! |
| kjedet | har kjedet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjeda + substantiv | kjeda + substantiv | den/det kjeda + substantiv | kjeda + substantiv | kjedende |
| kjedet + substantiv | kjedet + substantiv | den/det kjedede + substantiv | kjedede + substantiv | |
| den/det kjedete + substantiv | kjedete + substantiv | |||
Opphav
av kjed, se kei (2Betydning og bruk
være eller gjøre trøtt og lei
Eksempel
- hun kjeder seg ofte;
- faget kjedet ham