Bokmålsordboka
kiromant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kiromant | kiromanten | kiromanter | kiromantene |
Opphav
fra gresk , av kheir ‘hånd’ og mantis ‘spåmann’Betydning og bruk
person som utfører kiromanti