Bokmålsordboka
kipp
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kipp | kippen | kipp | kippene |
| intetkjønn | et kipp | kippet | kippakippene | |
Opphav
norrønt kipprBetydning og bruk
det å kippe (2, 1) (særlig en enkelt gang)
Eksempel
- keeperen gir ballen en kipp