Bokmålsordboka
kinkig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kinkig | kinkig | kinkige | kinkige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| kinkigere | kinkigst | kinkigste |
Opphav
etter svensk; beslektet med kinkBetydning og bruk
vanskelig, problematisk
Eksempel
- befinne seg i en kinkig situasjon