Bokmålsordboka
kinin
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kinin | kininen | kininer | kininene |
intetkjønn | et kinin | kininet | kinin | kininakininene |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kinin | kininen | kininer | kininene |
intetkjønn | et kinin | kininet | kinin | kininakininene |