Bokmålsordboka
kinetikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kinetikk | kinetikken | kinetikker | kinetikkene |
Opphav
av gresk kinetikos, av kinein ‘sette i bevegelse’; jamfør kinesiologiBetydning og bruk
- lære om farten i kjemiske reaksjoner