Bokmålsordboka
kimse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kimse | kimser | kimsa | har kimsa | kims! |
| kimset | har kimset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kimsa + substantiv | kimsa + substantiv | den/det kimsa + substantiv | kimsa + substantiv | kimsende |
| kimset + substantiv | kimset + substantiv | den/det kimsede + substantiv | kimsede + substantiv | |
| den/det kimsete + substantiv | kimsete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- kimse avvise at en ikke bryr seg om;
forakte- statistikk skal du ikke kimse av;
- å kimse av eldre og kloke mennesker er dumt