Bokmålsordboka
kilt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kilt | kilten | kilter | kiltene |
Uttale
kiltOpphav
fra skotsk dialekt, av kilt ‘brette opp’; trolig opprinnelig fra nordiskBetydning og bruk
skotsk knekort, rutete foldeskjørt