Bokmålsordboka
kemner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kemner | kemneren | kemnere | kemnerne |
Opphav
gjennom lavtysk, fra middelalderlatin; av latin camera ‘(skatt)kammer’Betydning og bruk
om eldre forhold: kommunekasserer i by