Bokmålsordboka
keivle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å keivle | keivler | keivla | har keivla | keivl!keivle! |
| keivlet | har keivlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| keivla + substantiv | keivla + substantiv | den/det keivla + substantiv | keivla + substantiv | keivlende |
| keivlet + substantiv | keivlet + substantiv | den/det keivlede + substantiv | keivlede + substantiv | |
| den/det keivlete + substantiv | keivlete + substantiv | |||
Opphav
av keiveBetydning og bruk
arbeide keivelig;