Bokmålsordboka
keiserrike
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et keiserrike | keiserriket | keiserriker | keiserrikakeiserrikene |
Betydning og bruk
stat som blir styrt av en keiser eller keiserinne;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et keiserrike | keiserriket | keiserriker | keiserrikakeiserrikene |