Bokmålsordboka
kavle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kavle | kavler | kavla | har kavla | kavl!kavle! |
| kavlet | har kavlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kavla + substantiv | kavla + substantiv | den/det kavla + substantiv | kavla + substantiv | kavlende |
| kavlet + substantiv | kavlet + substantiv | den/det kavlede + substantiv | kavlede + substantiv | |
| den/det kavlete + substantiv | kavlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
binde kavl (1) på garn