Bokmålsordboka
katolikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en katolikk | katolikken | katolikker | katolikkene |
Opphav
fra tysk, eller fransk, fra middelalderlatin, av gresk katholikos; jamfør katolskBetydning og bruk
person som hører til den katolske kirken
Eksempel
- halvparten av alle kristne er katolikker