Bokmålsordboka
katamaran
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en katamaran | katamaranen | katamaraner | katamaranene |
Opphav
fra tamil , av kattu ‘bundet’ og maram ‘tre’Betydning og bruk
fartøy med to smale skrog forbundet med bjelker eller en plattform