Bokmålsordboka
kaste 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kaste | kasten | kaster | kastene |
Opphav
gjennom tysk og fransk, fra portugisisk ‘ublandet rase’; av latin castus ‘ren’Betydning og bruk
- særlig om indiske forhold: hver av de arvelige og skarpt avgrensede sosiale klassene (1
- i overført betydning: avgrensa stand eller gruppe
Eksempel
- den politiske kasten vil forsvare sine interesser