Bokmålsordboka
karmin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karmin | karminen | karminer | karminene |
Opphav
gjennom tysk, fransk og italiensk; fra middelalderlatin carminium, sammenblanding av arabisk qirmiz ‘skarlak’ og latin minium ‘mønje’Betydning og bruk
høyrødt fargestoff