Bokmålsordboka
karat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karat | karaten | karat | karatene |
Opphav
gjennom fransk, fra arabisk; av gresk keration ‘frø av johannesbrød’, som ble brukt som vektloddBetydning og bruk
- vektenhet for edelsteiner og perler
Eksempel
- metrisk karat = 0,2 g
- betegnelse for relativ gullmengde i legering (2)
Eksempel
- 18 karat= ¹⁸⁄₂₄ gull