Bokmålsordboka
kapun
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kapun | kapunen | kapuner | kapunene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra latin; opprinnelig av gresk kaponBetydning og bruk
kastrert (ung)hane
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kapun | kapunen | kapuner | kapunene |